some kind of weird blessing

det blir bedre, i følge tv3. 

og for første gang på lenge, så ser jeg at det går fremover.

nå kan sommeren bare komme.

and when it's over, and it's gone, you almost wish that you could have all that bad stuff back

det er endring i luften. 


det er vår, og endelig kan man lukte bladene som setter sine spor i luften, også gjennom regnet som insisterer på å bli med oss inn i mai. 

etter veldig mange år som student er jeg ferdig, hvertfall for denne gang. jeg har også vært så heldig å  ha fått fast jobb, som må sies å være en sjeldenhet i dissse dager. 

for et par uker siden var jeg på rikshospitalet for å ta prøver. turen opp dit var forferdelig, og det er definitivt den lengste trikketuren jeg har tatt. å dra til legen er heller ikke noe som faller meg lett for hjertet, selv for en som fikk sitt frikort i januar måned. jeg var nervøs. kanskje mest for å la flere se på meg og min diagnose. jeg har det siste halvannet året følt meg som en litt pussig sirkushest. jeg har vært en slik "spennende" diagnose for leger og hudleger. de var fire leger som tok i mot meg. det var ikke tvil om at jeg var en spennende case. det ble tatt bilder, og prøver. og så kom den verste av dem alle; stansebiopsien. som nysgjerrig av natur så måtte jeg spørre hva de skulle, eller hvordan de utfører den. i etterkant angret jeg. det viser seg at det er en metode som minner om når man skal fjerne kjernen fra et eple eller pære, bare at man gjør det med huden, og i mitt tilfelle i hodebunnen. resten er unødvendige detaljer. 
 
den kanskje viktigste forandringen i livet mitt er at jeg har fått en ny diagnose ved hjelp av prøvene.  jeg har fått en diagnose som er mindre alvorlig, en diagnose som ikke krever den sterke cellegiften. og viktigst av alt; en diagnose som kan behandles. 


#lykke

 

det kan være vanskelig å være fornøyd, når det er så lett å fantasere

etter enda et besøk hos hudlegen, fikk jeg den beskjeden jeg visste måtte komme. forbedringen, som var ønsket, har uteblitt. jeg har heldigvis ikke blitt noe verre, men heller ikke blitt bedre. det er noe med å stå på stedet hvil som ikke føles så tilfredsstillende. jeg har derfor fått beskjed om at jeg må til rikshospitalet for videre utredning. tror den som var mest skuffet av oss to, var hudlegen. tror virkelig han ønsket å helbrede meg. jeg velger å se på det som at jeg er unik, og at jeg derfor har behov for spesialbehandling.

vil ha sol og vår. helst nå.

på ringen står det blankt; du er min hjerteknuser

nytt år. mange nyttårsforsetter. nytt semester. nye muligheter.

jeg bestemte meg for at jeg skulle bli mer åpen, og la gode venner få vite hvorfor jeg har vært tildels svært fraværende. og jeg har blitt mer åpen. allikevel var jeg senest forrige helg på en bursdagmiddag hvor jeg hadde fylt på alkoholfri vin på en vinflaske. for å gjøre det enklere. det er ikke det at det ikke hadde vært greit å ikke drikke, men man slipper unna mye ved å late som. ei heller er jeg helt i humør til å få "sykdomsstempelet", ei heller fra gode venner som bare vil meg godt. for jeg vet at de som vet, allerede er bekymret. det er noe med ordet "cellegift" som skremmer de fleste. neste uke skal jeg tilbake til legen. krysser fingre for forbedret tilstand og nyvekst av hår. det begynner å tære på å gre ut halve håret etter å ha vasket det. det begynner også å tære på min tålmodighet. cellegift i et halvt år er tråkigt.




2012, vær snill og behandle meg bedre enn 2011.

det hörs på stägen när du går

gikk jeg gjennom en del gamle bilder på pcen, og kom over dette bildet. er tatt på kveldstur på bygdøy for en måned siden.

i dag blåser det så mye at jeg for lengst har resignert. ser på rachel zoe show og spiser kanelboller. er jo lucia, så er jo nesten lov. jeg har ikke energi for to eksamener denne uken. medisinen gjør meg trett og jeg o.r.k.e.r ikke. skulle gjort mye for å kunne ta meg et glass vin og en røyk nå. heldigvis får jeg ikke drikke alkohol, og røyk har jeg sluttet fullstendig med, ellers hadde jeg vært drita og stinky right now.

it's like screaming, when no one can hear

you almost feel ashamed, that someone could be that important.
that without them you feel like nothing.

absolutt den fineste rihanna sangen.

søndag. dag for ettertanke. dag for konsert. om noen timer får jeg verdens beste på besøk. musikken kommer høyt på. hælene blir enda høyere. jentekveld. fabelaktig.

jag har glömt dig en vacker dag

sitter og skriver på oppgaver, og hører på melissa horn. skal på konsert i morgen med min fine mann. melissa gjør meg så ufattelig trist, og så utrolig glad samtidig, og jeg synes hun er helt fabelaktig.

bildet er tatt ved sentralbanestasjonen i Milano forrige helg.


i morgen, melissa, da er du min igjen.